Historie om dressur og dressursaler

H

Ordet “dressur” er avledet av det franske ordet som betyr “trening”. Dens opprinnelse kan spores tilbake over 2000 år, da grekerne brukte dressur som et middel til å trene for krig. I løpet av den tiden er det fordelaktig å slåss på hesteryggen, og derfor var det veldig viktig for hesten å være synkronisert med rytteren. Dressur ville medføre bevegelser som piruetter, piaffes og courbettes – de som kan brukes på slagmarken.

Mens grekerne ikke brukte dressursaler når de syklet på hester, sies det at de brukte leddsnegler for å hjelpe til med å manøvrere. Begynnelsen på en skikkelig dressursadel ble utviklet av assyrerne rundt 700-800 fvt, og besto av en klut festet rundt hestens omkrets.

Dressurkunsten gikk ned i middelalderen da soldater begynte å bruke rustninger for å beskytte seg selv. Hestene deres ville være dekket av tung rustning som veide fra 50 til mer enn 150 pounds, og dermed hindret alle komplekse bevegelser som klassisk dressur innebar. Dressursalen utviklet seg til et sterkere utstyr som pålitelig kunne støtte en aktiv soldat. Kanten og pommelen ble høyere for at rytteren ikke skulle bli sittende. Setet var polstret med ull eller hestehår og dekket med skinn – noe som ligner dagens dressursadel.

Renessanseperioden så comeback av dressur da krigføring gjorde overgangen til skytevåpen for kamp. Rustning ble betydelig redusert da man kunne engasjere fienden på lang avstand. Kampene i denne epoken krevde ladere – hester var raske i bevegelse, slik at strategiske formasjoner i hæren kunne utføres. Dressur består igjen av kritisk handling fra hestens side.

Det var også under renessansen at designet av dressursaler begynte å forgrene seg. I England, ettersom foxhunting ble populært, krevde det også en endring av salstrukturen. Pommel og cantle måtte senkes for at hoppene skulle bli tryggere og mer komfortable. Klaffens vinkel ble også justert slik at ridesadelen kunne oppnå en bedre posisjon under et høydehopp.

Dressuren i dag kom i løpet av det tjuende århundre i standardene for olympisk sport. I stedet for å bli brukt til krig, har dressur blitt en konkurransesport som utøves av alle land i verden. Menn og kvinner i alle aldre er nå velkomne til å delta i denne aktiviteten som er både tilfredsstillende og hyggelig. Det blir sett på som en gammeldags tradisjon som oppmuntrer til letthet, balanse og harmoni mellom rytteren og hesten hans.

About the author

Add comment

By user

Recent Posts

Recent Comments

Archives

Categories

Meta